Helt etter boca

Endelig, en sen ukekveld, ser jeg at det er ledig plass langs disken på Bar Boca. Det er det nemlig ikke ofte det er, og det gir meg en sjelden sjanse til å se om de lever opp til ryktet om sine kompromissløse drinker.

For å holde intensjonen ved mitt besøk hemmelig, går jeg ikke rett på sak, men varmer i stedet opp med et par av valgene fra sesongmenyen. Dessuten er jeg tørst. Dette lover bra, så jeg tenker at nå, nå er dommens time kommet, og skal til å bestille det jeg egentlig har kommet for.

Da ser jeg det. På den verdifulle hylleplassen i den bittelille baren har de jaggumeg fått plass til en flaske Power's Whisky. Denne har jeg smakt før, på Jameson-museet i Dublin, hvor de var ærlige nok til å si at jo, til irish coffee, så er Power's uovertruffen. Den har en litt pepperaktig ettersmak i forhold til andre irske whiskyer, som gjør seg veldig godt sammen med de andre ingrediensene. I Dublin sa de også at Power's ikke var å få tak i ellers i verden, den blir ikke eksportert. Likevel har jeg funnet den på enkelte irske puber i Oslo, men da har den kostet deretter.

Jeg fikk med meg et par flasker hjem for å prøve, og jajamen. Etter dette har jeg vært tilbakeholden med toppkarakterene, fordi jeg vet hvor godt resultatet faktisk kan bli, med denne spesialwhiskyen.

Oppdatering! Leiv Rune oppdaget at Power's Whisky kan bestilles på polet! Det er bare å bestille på nett og få levert rett hjem!

Ellers har de 14 flasker på lager på Askøy vinmonopol, så det er nesten grunn til å flytte dit.

Så, i forlenging av min bestilling, spør jeg:
- Kan dere værsåsnill å lage den på Power's?
- Ja, det er den vi vanligvis bruker, det.
(pause)
- Unnskyld?
- Det er Power's vi vanligvis bruker i irish coffee her.

Dette slår meg rett i bakken. Jeg kan bare så vidt fornemme hvordan bartenderen finner fram et perfekt glass, varmer det med varmt vann, heller ut vannet, tar en teskjed brunt sukker og gnir det ut i glasset, fyller på rikelig med godsakene fra den magiske flaska. Og mens kaffen brygges i bakgrunnen, helles fløte i en shaker og ristes til perfekt konsistens.

Det bør være unødvendig å forklare at dette sprenger karakterskalaen. Nå har jeg aldri sagt hvor langt skalaen går, men her, Oslo-bartendere, her har dere noe å strekke dere etter. Og da må dere strekke dere langt.

Dette er ikke bare etter boka. Det skriver boka.

Qan ikke bli bedre

Og da snakker jeg ikke om tittel-ordspråkene. Men stedet Q, Monos litt friskere siamesiske halvbror.

Her serverer de så bra varer at det er lett å over-teste, bare for å forsikre seg om at den første man fikk ikke var en tilfeldighet. Statistisk sett kan man ikke være sikker etter nr. 2 heller, så det er best å få et ordentlig representativt utvalg.

Problemet er bare at etterhvert som man fortsetter å kvalitetssikre testene, så glemmer man de første testresultatene. Konklusjonen blir at jeg må komme tilbake en annen kveld og kvalitetssikre hele forrige kveld. Inntil videre må Q få toppkarakter.

(Takk til Nashira for tips!)