Fredag kveld, ti-tida. Sushi Nam Kang i Torggata. Guttas årlige sushi-julebord skal avsluttes med en kaffe-basert drikk. Hvilken drikk jeg tenker på, overlater jeg til leseren å gjette seg fram til.Forventingene var blandede. Riktignok hadde sushien kvalifisert til en nær-Østen-opplevelse, men ville betjeningen klare å snu seg mot vest, og tilberede min favorittdrikk med samme innlevelse?
Straks glasset kommer på bordet kan mitt trenede, sake-slørede blikk avgjøre at svaret er nei.
Sprutkremen ligger i tykke pølser på toppen. Strøet på kremen trekker heller ikke opp, uten at vi klarer å avgjøre hva det faktisk består av. Muligens er det rogn som var tilovers fra hovedretten. En rask slurk avslører kremens klebrige egenskaper mot bart, dessuten at kaffen har stått hele dagen.
Neste gang satser jeg på at det finnes en slags "japanese coffee" - kanskje den er sake-basert? Hvis ikke den også lider under japanernes hang til canned coffee. Huff.
