Rå mat, gammel kaffe

Fredag kveld, ti-tida. Sushi Nam Kang i Torggata. Guttas årlige sushi-julebord skal avsluttes med en kaffe-basert drikk. Hvilken drikk jeg tenker på, overlater jeg til leseren å gjette seg fram til.
Forventingene var blandede. Riktignok hadde sushien kvalifisert til en nær-Østen-opplevelse, men ville betjeningen klare å snu seg mot vest, og tilberede min favorittdrikk med samme innlevelse?
Straks glasset kommer på bordet kan mitt trenede, sake-slørede blikk avgjøre at svaret er nei.
Sprutkremen ligger i tykke pølser på toppen.  Strøet på kremen trekker heller ikke opp, uten at vi klarer å avgjøre hva det faktisk består av. Muligens er det rogn som var tilovers fra hovedretten. En rask slurk avslører kremens klebrige egenskaper mot bart, dessuten at kaffen har stått hele dagen.
Neste gang satser jeg på at det finnes en slags "japanese coffee" - kanskje den er sake-basert? Hvis ikke den også lider under japanernes hang til canned coffee. Huff.

Faller i fisk

Det begynner så bra. Sukker blir rørt ut i kaffe. Whisky tilsettes. Fløte ristes til passe konsistens.

Men hva er det som stikker opp av glasset der? Er det ... ? Ja, det er. Sugerør. Et soleklart brudd på regel 2.

Så det var nesten for Fisk og Vilt. Siden regel 2 er en av de ufravikelige reglene, fører brudd på den til trekk av masse poeng. Akkurat hvor mange er jeg ikke sikker på, men det er mange.

Noen vil kanskje si at jeg er vel streng nå, men etterhvert som jeg drikker meg gjennom byen i folkeopplysningens tjeneste, blir jeg stadig mer lei av å bli servert feilskjær.

Til trøst for Fisk og Vilt er det bare en bitteliten forbedring som må gjøres før resultatet blir bra.